Vår HMS Politikk

Respekt for miljøet og våre menneskelige ressurser er vår viktigste verdi og har høyest prioritet. Hensynet til helse, miljø og sikkerhet motiverer oss til innsats og prestasjoner. Det er BOS sin politikk, i samarbeid med alle ansatte, å sikre at alt arbeid utføres med nøye hensyn til de ansattes helse, sikkerhet, arbeidsmiljø og med hensyn til miljøet generelt. BOS sin ledelse uttrykker og støtter firmaets sikkerhetspolicy, men det er i fellesskap at ledelse og medarbeidere kan arbeide for opprettholdelsen av krav fra relevante lover og forskrifter med hensyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Vi skal til enhver tid yte vårt beste for å sikre at alt arbeid er utført ved å benytte beste praksis-prinsippene, og at firmaets helse, miljø og sikkerhetsprosedyrer er implementert og vedlikeholdt. Firmaets regler for internkontroll og HMS er tilgjengelige for alle ansatte og er etablert for å beskytte de ansattes helse, opprettholde et godt arbeidsmiljø, sikre trygge arbeidsforhold og beskytte miljøet generelt.

VÅR VISJON:

BOS er en framtidsrettet og moderne bedrift. For å sikre rekrutering til faget og tilfanget av kompetanse og ideer, skal bedriften arbeide aktivt for å ivareta kunnskapsparken i fagmiljøet. BOS skal være en ønsket samarbeidspartner og en betydelig aktør i markedet.

MÅLSETTINGER FOR VÅRT KVALITETS - OG HMS ARBEID

i BOS skal ivareta utviklingen i faget, bransjens krav til kvalitet sikkerhet og miljø. Vi skal være en lønnsom bedrift, ved å produsere produkter og levere arbeid av høy kvalitet. BOS har løpende kontroll og organisering av ulike oppgaver tilknyttet HMS og internkontroll. Det skal stimuleres til personlig utvikling, samarbeid og fellesskap. Vi arbeider systematisk for å tilpasse bedriftens behov knyttet til arbeidsmiljø og helse. BOS skal ha sunt arbeidsmiljø som bygger på gode holdninger, kultur og samarbeid. Bedrift er alle med å styrke arbeidsplassene og verdiskapningen til bedriften.

NØKKEL-ELEMENTER

Lovverk: Alle aktiviteter i bedriften skal gjennomføres i overensstemmelse med krav fastsatt i gjeldende lover og forskrifter og ved at samtlige arbeidstakere etterlever interne sikkerhetsregler og instrukser. Trivsel: Ledelsen forplikter seg til kontinuerlig å arbeide for å skape et godt arbeidsmiljø hvor den enkelte medarbeider trives og er motivert. Sikkerhet: Det er ledelsens mål å hindre en hver form for ulykker og helseskader i selskapet. Fravær: Gjennom god og aktiv satsning på HMS, skal vi redusere fravær og uønsket turnover.

HMS MÅL

– Et trygt arbeidsmiljø

– Korttidssykefravær < 2%

– 0 skader på personell og utstyr

- Ingen utslipp til ytre miljø

– Et godt arbeidsmiljø

For å nå denne målsetningen skal HMS-arbeidet kontinuerlig forbedres gjennom kartlegginger, vernerunder, handlingsplaner, rapportering og oppfølging av nestenulykker, gode jobbforberedelser samt aktiv deltakelse fra alle ansatte.

Arbeidsgiver skal sørge for at alle arbeidstakere får den opplæringen, øvelsen og instruksjonen de trenger for å utføre arbeidet på en trygg måte.

Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til forskrift om utførelse av arbeid. Dokumentasjonen kan være en enkel, signert bekreftelse på at opplæringen er gitt, dato for opplæringen og hva den omfattet og skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende. Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med utstyr det er gitt opplæring i.

Den ansatte skal til en hver tid ha oppdatert recman med gyldige kursbevis.

Se Forskrift om utførelse av arbeid §10-2.

Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for visse typer arbeidsutstyr. Dette betyr at opplæringen bare kan gis av personer eller organer som er sertifisert til å gi denne typen opplæring.

I tillegg til kravet om dokumentert og sertifisert sikkerhetsopplæring, er det krav om utstyrsspesifikk opplæring. Dette innebærer at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker får nødvendig opplæring på det spesifikke arbeidsutstyret vedkommende skal bruke. Hensikten er å sikre at arbeidstaker kan bruke utstyret på en forsvarlig måte.

Opplæringen kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det og opplæringen skal være tilpasset det spesifikke utstyret. Innholdet i opplæringen bør samsvare med bruksanvisningen til utstyret. Arbeidsgiver skal skriftlig dokumentere hvilket arbeidsutstyr det er gitt opplæring på, hvem som har gitt opplæringen og hvem som har fått opplæring.

Se Forskrift om utførelse av arbeid §10-4.

Opplæring for kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som skal drive kontroll- og vedlikeholdsarbeid, får nødvendig opplæring.

Se Forskrift om utførelse av arbeid §12-2.

Arbeidsoppgaver med særskilte opplæringskrav.

En del arbeidsoppgaver og områder har særskilte krav til opplæring. Her skal arbeidsgiveren sørge for opplæring i samsvar med kravene i Forskrift om utførelse av arbeid. Det gjelder ved:

arbeid med kjemikalier, jf. kapittel 3.

arbeid med asbest, jf. kapittel 4.

varmt arbeid, jf. kapittel 5.

arbeid med risiko for å bli utsatt for biologiske faktorer, jf. kapittel 6.

arbeid ved avløpsanlegg, jf. kapittel 8.

arbeid med arbeidsutstyr som krever særskilt forsiktighet, jf. kapittel 10.

vedlikehold av arbeidsutstyr, jf. kapittel 12.

arbeid med risiko for å bli utsatt for helseskadelig støy eller mekaniske vibrasjoner, jf. kapittel 14.

arbeid med risiko for å bli utsatt for kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16.

arbeid med risiko for å bli utsatt for elektromagnetisk felt, jf. kapittel 16 A.

montering, demontering, endring og kontroll av stillas, jf. kapittel 17.

sikkerhetsskilting og signalgivning, jf. kapittel 22.

ergonomisk belastende arbeid, jf. kapittel 23.

arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold, jf. kap 23A.

arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking (kontrollrom), jf. kapittel 24.

arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26.

Henviser til Recman for intern opplæring

DEFINISJON

Varsling vil primært gjelde lovbrudd og brudd på allmenne etiske regler.

Det kan være:

Uetiske, ulovlige eller straffbare forhold knyttet til arbeidsmiljøet, forurensning, korrupsjon, misbruk av offentlige midler, myndighetsmisbruk etc.

Feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse

At kolleger blir mobbet, trakassert eller diskriminert

REGELVERK

Arbeidsmiljøloven §2A – 1,2,3

FORMÅL

Formålet med denne prosedyren er å sikre at medarbeidere kan varsle om alvorlige og kritikkverdige forhold på en forsvarlig måte, og at varselet blir håndtert riktig og i henhold til lovverket.

ANSVAR

Daglig leder.

OMFANG

Prosedyren gjelder for alle ansatte i Bergen Offshore Service AS .

MÅLGRUPPE

Alle ansatte.

BESKRIVELSE

Øverste leder har ansvar for å legge til rette for varsling i henhold til lovkrav.

Linjeleder har ansvar for å behandle innkomne varslingssaker i samsvar med prosedyren.

Medarbeidere har ansvar for å varsle på en forsvarlig måte.

Trinnvis beskrivelse av utførelsen av aktiviteten, arbeidet o.l.

Alle: Varsler om kritikkverdige forhold til nærmeste leder, verneombud eller andre i virksomheten.

Alle: Varsler om kritikkverdige forhold til ekstern mottakerenhet eller offentlige myndigheter (politi,tilsynsmyndigheter o.l.)

Mottaker av varsel : Sørger for å behandle varselet på en forsvarlig måte og involverer ved behov virksomhetsleder og andre.

Mottaker av varsel/øversteleder/linjeleder: Behandler varselet med berørte parter og finner frem til korrigerende tiltak.

Mottaker av varsel/øverste leder/linjeleder: Gir tilbakemelding til varsleren om resultatet av behandlingen innen 14 dager.

DEFINISJON

Med yrkesskade forstås legemsskade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke. Med ulykke forstås en plutselig og uventet ytre påkjenning eller belastning som ligger innenfor rammen av en ordinær arbeidsprestasjon. Visse sykdommer er likestilt med yrkesskade, f.eks. sykdom etterpåvirkning av løsemidler, asbest eller annet finfordelt støv, forgiftninger eller andre kjemiskepåvirkninger og allergiske hud- og lungesykdommer.

REGELVERK

• Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. kapittel 5 Registrerings- og meldeplikt,produsentkrav mv § 5-1 Registrering av skader og sykdommer (Arbeidsmiljøloven)

• Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. kapittel 5 Registrerings- og meldeplikt,produsentkrav mv § 5-2 Arbeidsgivers varslings- og meldeplikt (Arbeidsmiljøloven)

• Lov om folketrygd kapittel 13 Yrkesskadedekning § 13-14 Melding av yrkesskade(Folketrygdloven)

• Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter(Internkontrollforskriften)

FORMÅL

Formålet med denne prosedyren er å sikre at alvorlige ulykker med alvorlig yrkesskade eller yrkessykdom som følge, skal håndteres og varsles så raskt som mulig, samt tilrettelegge for trygge arbeidsplasser med lavest mulig uønskede hendelser og yrkesskader i (firmanavn). Prosedyren beskriver saksgangen etter yrkesskade (arbeidsulykke)/ farlige forhold og påpeker viktigheten av å analysere disse og gjøre nødvendige forebyggende tiltak og aksjoner for å unngå gjentakelser.

ANSVAR

Ressurs kordintator

OMFANG

Prosedyren gjelder for alle ansatte i BOS .

Melding om ulykke

Dersom arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet, skal Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet varsles straks på snareste måte. Varselet skal bekreftes skriftlig. Arbeidstilsynets kontaktinformasjon ved ulykkesmelding er å finne på www.arbeidstilsynet.no.

Med alvorlig skade menes:

• hodeskade/hjernerystelse (med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvenser)

• skjelettskade (unntatt enkle brister eller brudd på fingre eller tær)

• indre skader (skader på indre organer som lunger, nyrer, milt osv.)

• tap av kroppsdel (amputasjon av legemsdel eller deler av slike)

• forgiftning (med fare for varige helseskader som for eksempel hydrogensulfid-forgiftning)

• bevissthetstap (på grunn av arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel oksygenmangel)

• forbrenning, frostskade eller etseskade (alle fullhudsskader (tredje grad) og/eller delhudsskader(andre grad) i ansiktet, på hender, føtter eller i androgenitalområdet, samt alle delhudsskader (større enn fem prosent) av kroppsoverflaten)

• generell nedkjøling (hypotermi)

• skade som krever sykehusbehandling (unntatt enklere poliklinisk behandling)

Disse punktene kan være til hjelp når du skal vurdere om skaden er av en slik karakter at den skal meldes. Hvis du er i tvil kan du rådføre deg med verneombudet, personalsjef, administrerende direktør eller kontakte Arbeidstilsynet.

Skademelding til NAV Som arbeidsgiver har du plikt til å sende skademelding til NAV når en arbeidstaker blir påført skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning. Skjema for utfylling til NAV for melding om skade/sykdom påført under arbeid er å finne på www.nav.no.

Alle innsendte skjema til Arbeidstilsynet og/eller NAV skal det sendes kopi av til personalsjef.

DEFINISJON

Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen.

En risikoanalyse utføres for å avdekke risikoen knyttet til et tiltak, en aktivitet, et system eller ensituasjon. Hensikten med analysen er å fremskaffe underlag for beslutninger. På bakgrunn av analysen kan man da gjøre en risikoevaluering og velge å la være å gjøre aktiviteten, eller iverksette risikoreduserende tiltak som gjør at aktiviteten likevel kan gjennomføres. Risikoanalyse ogrisikoevaluering er en del av risikovurdering, som igjen er en del av risikostyring.

Risikoanalysen gjennomføres grovt sett ved å svare på tre grunnleggende spørsmål:

1. Hva kan gå galt?

2. Hva er sannsynligheten for at de uønskede hendelsene inntreffer?

3. Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom noe skjer?

Når vi snakker om risiko, dreier det seg alltid om hva som kan skje i framtida, noe som er forbundet med usikkerhet. I følge standarden NS 5814 Krav til risikovurderinger, defineres risiko som

"uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse"

Denne prosedyren beskriver fremgangsmåten for en analyse av risiko og sårbarhet (ROS-analyse), som betyr å kartlegge sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser, og planlegge tiltak for å forebygge dem eller redusere konsekvensen av dem dersom de skulle oppstå.

REGELVERK

Arbeidsmiljøloven § 3-1 (2) c

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter § 5

Forskrift om utførelse av arbeid, Kapittel 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 14 og 16

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, Kapittel 7, 8 og 15

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier, Kapittel 2, 3, 4 og 5

Arbeidsplassforskriften, Kapittel 5 og 8

Strålevernforskriften

Norsk standard NS 5814

FORMÅL

Formålet med denne prosedyren er å kartlegge sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser, og planlegge tiltak for å forebygge dem eller redusere konsekvensen av dem dersom de skulle oppstå.

ANSVAR

Daglig leder.

OMFANG

Prosedyren gjelder alle ansatte i Bergen Offshore Service AS.

MÅLGRUPPE

Alle ansatte.

BESKRIVELSE

Risikoanalysen gjennomføres grovt sett ved å svare på tre grunnleggende spørsmål:

1. Hva kan gå galt?

2. Hva er sannsynligheten for at de uønskede hendelsene inntreffer?

3. Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom noe skjer?

Man begynner risikoanalysen med å beskrive det som skal analyseres/kartlegges. Det kan være en arbeidsprosess, operasjon, aktivitet eller enhet. Ved å bryte denne aktiviteten ned iulike deler kan man begynne å tenke på hvilke farer og uønskede hendelser som kan oppstå. Disse farene og uønskede hendelsene fører man deretter i skjemaet Grovmatrise. Her angir man også om hendelsen har betydning for risikoen.

Etter det overfører man de uønskede hendelsene til Analyseskjemaet hvor man beskriver hver enkelthendelse nærmere og tildeler den ett nummer. Man beskriver også mulige utløsende årsaker og mulige konsekvenser. I tillegg fyller man i feltet konsekvenskode om den uønskede hendelsen har konsekvenser for A: Menneske, B: Miljø eller C: Økonomiske tap, materielle verdier og omkonsekvensen er ubetydelig, mindre alvorlig, betydelig, alvorlig eller svært alvorlig. Sannsynligheten for at hendelsen kan oppstå beskriver man ut i fra kategoriene svært sannsynlig, sannsynlig, mindre sannsynlig, lite sannsynlig, eller usannsynlig.

Fra Analyseskjemaet overfører man hendelsene videre til skjemaet kalt Risikodiagram. Før opphendelsene med tildelt nummer fra analyseskjemaet og konsekvenskode, f.eks. 1A. Man finner ut avhvor den enkelte hendelsen skal plasseres ved å se på hvilke kategorier for sannsynlighet og konsekvens som er valgt i Analyseskjemaet. Ved mange hendelser, så anbefales det å lage ett risikodiagram for hver av kategoriene menneske, miljø og økonomiske tap, materielle verdier, men vedå bruke tildelt nummer og konsekvenskode for hendelsen, så kan risikodiagrammet benyttes til flere kategorier om ønskelig.

Med bakgrunn i Risikodiagrammet lager man til slutt så en handlingsplan for å iverksette de tiltak som er nødvendige for å etablere et akseptabelt risikonivå. Man fører opp de uønskede hendelsene med hendelsesnummer som er kartlagt i skjemaet kalt Handlingsplan sammen med tiltak for å redusere risikoen, ansvarlig for tiltaket, tidsfrist, tiltaket er gjennomført og kommentarer. Hver hendelse får også angitt prioritet ut i fra det risikobildet man fant i risikodiagrammet.

REGELVERK

Arbeidsmiljøloven §§ 2-1, 2-2, 2-3, § 3-1, §§ 4-1, 4-2, 4-3, § 13

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter

FORMÅL

Formålet med denne prosedyren er å beskrive virkemidler for å kartlegge og ivareta det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet i virksomheten.

ANSVAR

Daglig leder.

OMFANG

Prosedyren gjelder for alle ansatte i Bergen Offshore Service AS.

MÅLGRUPPE

Alle ansatte.

BESKRIVELSE

Øverste leder har ansvar for at det arbeidsmiljøet blir fulgt opp i henhold til myndighetskrav. Øverste leder skal legge til rette for tiltak som kan støtte og utvikle det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet.

Linjeledere skal følge opp det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet i bedriften, og skal sikre gjennomføring av planlagt kartleggingsarbeid, iverksette tiltak ved behov.

Medarbeidere skal bidra ved kartleggingsaktiviteter og til bidra med forbedring av det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet.

Trinnvis beskrivelse av utførelsen av aktiviteten, arbeidet o.l.

Utføres av

Øverste leder

1 Fastsetter mål for medarbeidertilfredshet i samarbeid verneombud.

2 Sørger for å planlegge medarbeidertilfredshetsundersøkelser hvert 3. år i samarbeid verneombud.

3 Informerer alle ledere og medarbeidere om undersøkelsen og motiverer til å delta.

Alle

4 Deltar i forbindelse med medarbeiderundersøkelsen.

Øverste leder

5 Bearbeider resultater fra medarbeiderundersøkelsen i samarbeidmed AMU, verneombud og eventuelt bedriftshelsetjenesten og legger frem resultatene på en hensiktsmessig måte for alle.

6 Sørger for at linjeledere behandler resultatene i sin avdeling/enhet i samarbeid med alle medarbeidere.

Linjeledere

7 Diskuterer resultatene og vurdere i samarbeid med alle medarbeidere i avdelingen/enhet om hvilke tiltak som eventuelt skal iverksettes for å øke medarbeidertilfredsheten.Rapporterer aktuelle tiltak til øverste leder.

Øverste leder

8 Orienterer /Vernetjenesten om de tiltakene som er besluttet gjennomført.

Vernetjenesten

9 Følger opp at tiltakene blir gjennomført.

DEFINISJON

Arbeid i høyden omfatter alt arbeid med ståsted 2 meter eller mer over bakken eller gulvet der det ikke er fast plattform med rekkverk eller godkjent stillas.

REGELVERK

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskriftom utførelse av arbeid) § 17 Arbeid i høyden

Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m.

Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften)

FORMÅL

Formålet med denne prosedyren er å sikre at alt arbeid i høyden blir utført sikkert, at all bruk av stiger og stillaser i arbeidet blir utført sikkert og at det ikke skjer uønskede hendelser som følge av fallende gjenstander under arbeid i høyden.

ANSVAR

Daglig leder.

OMFANG

Prosedyren gjelder for alle ansatte i Bergen Offshore Service AS.

MÅLGRUPPE

Alle ansatte.

BESKRIVELSE

Arbeid i høyden

Arbeid i høyden skal utføres på en sikker og ergonomisk forsvarlig måte. Arbeidet skal også utføres fra en egnet overflate. Hvis dette ikke er mulig, må arbeidstakeren velge det arbeidsutstyret som er best egnet til å sikre og opprettholde / trygge arbeidsforhold.

Bruk av stiger

Stiger skal kjøpes inn i henhold til Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. Kap. VI Stiger og arbeidsbukker. Stiger skal være utstyrt med gummiknotter i begge ender og det skal ikke være synlige skader. Sammensatte stiger skal ikke brukes.

Industritrapp inntil 3.5m, kan brukes når underlaget er fast og jevnt og det ikke er fare for fall til lavere nivå enn stigens ståsted. En må ikke stå høyere opp enn 2 meter. Det skal være en klar merking av 2meters grensen på stigen.

Bruker er ansvarlig for å kontrollere at stigen er i orden før bruk. Stigen må settes på jevnt underlag og sikres mot utglidning og velting sidelengs eller bakover.

Så langt det er praktisk mulig, skal en person holde og sikre stigen nede inntil sikring er gjennomført i toppen av stigen eller arbeidsoppgaven oppe i stigen er fullført. Man skal alltid gå opp og ned i stigen vendt innover mot stigen. Arbeid fra stige bør som hovedregel unngås. En stige vil aldri kunne bli en tilfredsstillende arbeidsplass. Kun i tilfeller hvor arbeidet er av meget kort varighet og det faller urimelig kostbart og tidkrevende å bygge stillas eller bruke personløfter, kan arbeid fra stige aksepteres. Stiger som brukes som adkomst til tak eller lignende, skal rage minst 1 meter over dette.

Ved arbeid i høyden der arbeidet medfører fare for personskade ved fall på mer enn 2 meter til laverenivå, skal det der det er praktisk mulig, settes opp gangbane og rekkverk eller det skal gjøres andre tilfredsstillende vernetiltak for å unngå fall og personskade. Man må alltid huske å sikre området under hvis det er fare for fallende gjenstander under arbeidet i høyden, samt rydde arbeidsområdet og ta med seg verktøy og annet utstyr etter endt arbeid for å unngå at disse faller ned på lavere nivå.

Bruk av stillas

Stillaset skal ha den styrke og stabilitet som kreves for alle brukere av stillaser. Stillaset skal kontrolleres før det tas i bruk, etter uvær og når det har vært ute av bruk en uke eller mer. Det skal foreligge en veiledning for montering, bruk og demontering av det aktuelle stillaset.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne som skal bruke stillaset, får nødvendige instruksjoner forbruk av stillas. Montering, demontering eller store endringer av stillaser skal bare skje under tilsyn av kvalifisert person og av arbeidstakere som har fått nødvendig praktisk og teoretisk opplæring i arbeidet som skal utføres. På steder med spesielle faremomenter, som trafikk, strømførende ledninger, rasfareog lignende, skal særlige sikringstiltak iverksettes før stillas eller stige settes opp.

Midlertidig arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse. Stillaset skal være stabilt. Stillaset skal ikke belastes mer enn gjeldende belastningsklasse jf. kapittel 4 i produsentforskriften og skal ha nødvendig styrke og stabilitet for høyeste tillatte belastning. Stillasgulv eller trapp som ligger høyere enn 2 meter over underlaget og åpninger større enn 0,3 meter mellom vegg og stillasgulv høyere enn 2 meter, skal sikres med rekkverk.

Stillaset skal ha en sikker, bekvem og hensiktsmessig atkomst. Det skal gis tilstrekkelig plass for brukere, verktøy og materialer. Arbeidet skal kunne utføres i arbeidsstillinger som ikke gir uheldige fysiske belastninger. Stillaskomponenter må lett kunne rengjøres og vedlikeholdes. Skader som kan føre til brudd skal kontrolleres.

Etter hver gangs bruk skal alle komponenter kontrolleres og sorteres. Materialer og utstyr som vedkontrollen ikke er tilfredsstillende, skal merkes tydelig eller gjøres ubrukelige for stillasformål. Komponenter som er skadet, skal repareres før de lagres sammen med brukbart materiell.

DEFINISJON

En systematisk gjennomgang og overvåking av systematiske HMS-arbeidet og styringssystemet for å sikre at det fungerer som forutsatt. Forberedelsene bør bestå i en kritisk gjennomgang av relevant dokumentasjon SmartDok mht. funksjonalitet opp mot målsetningen virksomheten har satt, og om det systematiske HMS-arbeidet tilfredsstiller kravene i gjeldende lover og forskrifter.

Resultatdokumentasjon som vernerunderapporter, HMS handlingsplaner, risikokartlegginger, avviksmeldinger o.l. gjennomgås og bringes med på møtet.

En intern revisjon er ikke revidering av dokumentasjonen på bakgrunn av endringer i lover og forskrifter eller i praktisering av aktivitetene.

REGELVERK

Arbeidsmiljøloven § 3-1

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter § 5

FORMÅL

Formålet med denne prosedyren er å undersøke om det systematiske HMS-arbeidet og styringssystemet er effektivt for å nå de definerte HMS-målene, om tiltakene er effektive og er gjennomført ihht tidsfrister, om aktivitetene gjennomføres i henhold til rutinene som er utarbeidet, om det systematiske HMS-arbeidet tilfredsstiller kravene i gjeldende lover og forskrifter, samt identifisere forbedringsområder.

ANSVAR

Daglig leder.

OMFANG

Prosedyren gjelder for alle ansatte i Bergen Offshore Service AS .

MÅLGRUPPE

Alle ansatte.

BESKRIVELSE

Øverste leder er ansvarlig for å innkalle verneombud og HMS-ansvarlig og eventuelle andre deltakere til revisjonsmøtet.

HMS-ansvarlig har ansvar for å fremskaffe nødvendig dokumentasjon (avviksmeldinger/ uønskedehendelser, risikokartlegginger, HMS-handlingsplaner, måltall m.m.)

Trinnvis beskrivelse av utførelsen av aktiviteten, arbeidet o.l.

Øverste leder:

Sørger for å innkalle verneombud og HMS-ansvarlig og eventuelt andre deltakere til revisjonsmøtet hvert år, fortrinnsvis hver 12. måned.

HMS-ansvarlig:

Fremskaffer nødvendig dokumentasjon (avviksmeldinger/uønskede hendelser, risikokartlegginger, HMS-handlingsplaner, måltall m.m.)

Øverste leder, HMS-ansvarlig, verneombud;

Gjennomfører møtet i henhold til agenda:

1. Er resultater fra kartlegginger, feil og mangler (avvik) siden forrige revisjon (siste år når revisjonen foretas førstegang) behandlet og nødvendig tiltak gjennomført?

2. Er eksisterende rutiner gode nok og følges disse?

3. Er målsetningen for HMS-arbeidet nådd?

4. Gjennomgang av nye krav i lover og forskrifter og sørge for at disse tas hånd om gjennom eventuelle nye eller endring av rutiner

5. Vurdere nødvendig revidering av dokumentasjonen

Øverste leder, HMS-ansvarlig, verneombud;

Noen avvik og/eller forbedringer?

HMS-ansvarlig;

Utarbeider en handlingsplan med ansvarlige og tidsfrister for eventuelle avvik og aksjoner, samt forbedringer som avdekkes i møtet.

DEFINISJON

Verneombudet er det grunnleggende leddet i verneombudstjenesten og skal i utgangspunktet velges i alle virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven. For at man skal kunne velges til verneombud må man være arbeidstaker. Den som velges, bør ha vært i virksomheten et par år eller ha erfaring fra en liknende arbeidsplass. Verneombudene velges for to år av gangen.

Til hovedverneombud kan velges enten et av verneombudene eller en annen arbeidstaker som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 6-1. Hovedverneombudets sentrale oppgave er å samordne verneombudenes virksomhet.

Spørsmål som gjelder flere verneområder, skal forelegges hovedverneombudet.

Spørsmål om hvilket verneombud en sak hører under, avgjøres av hovedverneombudet.

Ellers har hovedverneombudet samme myndighet som verneombudet.

Hovedverneombudet skal sitte i arbeidsmiljøutvalget.

REGELVERK

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Kapittel 6 Verneombud (Arbeidsmiljøloven)

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Kapittel 3 Valg, opplæring m.m. av verneombud og arbeidsmiljøutvalg

FORMÅL

Formålet med denne prosedyren er å sikre at verneombudstjenesten fungerer i henhold til arbeidsmiljøloven og relevante forskrifter.

ANSVAR

Daglig leder.

OMFANG

Prosedyren gjelder verneombudstjenesten i Bergen Offshore Service AS

MÅLGRUPPE

Alle verneombud og hovedverneombud.

BESKRIVELSE

Valg av verneombud

Verneombud velges av og blant arbeidstakerne i virksomheten for to år om gangen. Hovedverneombud velges av og blant verneombudene i virksomheten for to år om gangen. De nærmere reglene for valg av verneombud fremgår av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-1 til § 3-3.

Verneombudets oppgaver

Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal særlig påse:

at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare

at verneinnretninger og personlig verneutstyr er i orden og lett tilgjengelig at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring

at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte

at meldinger om arbeidsulykker mv. blir sendt

Verneombudet skal også tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Jf. arbeidsmiljøloven § 6-2.

Verneombudets rett til å stanse arbeidet

Dersom verneombudet mener at det foreligger en umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke umiddelbart kan avverges på annen måte, kan verneombudet stanse arbeidet inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette.

Taushetsplikt

Verneombud har taushetsplikt i forhold til informasjon knyttet til noens personlige forhold eller virksomheten, som de blir kjent med under utførelsen av sine oppgaver. Taushetsplikten gjelder med mindre den det gjelder samtykker i at informasjonen kan diskuteres eller bringes videre. de nærme rereglene for taushetsplikt fremgår av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-17.

Opplæring

Verneombud og hovedverneombud skal få den nødvendige opplæringen i HMS-arbeid i henhold til krav i arbeidsmiljøloven § 6-5 og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-18 til § 3-21.

DEFINISJON

Ordinært avfall er avfall som kan ombrukes, materialgjenvinnes, energigjenvinnes eller deponeres som f.eks. ren betong, gips, rent trevirke, myk plast, metall, papp og papir, hard plast og restavfall (farligavfall og EE-avfall skal aldri kastes med restavfall).

Farlig avfall er avfall som ikke skal håndteres sammen med ordinært avfall, fordi det inneholder miljøgifter (helse- og miljøfarlige stoffer) og kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall skal aldri blandes sammen med annet avfall.

Farlig avfall er f.eks. EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall), asbest, maling, lakk, lim, fugemasse, impregnert trevirke og vinyl/PVC.

REGELVERK

Lov om vern mot forurensning og om avfall

Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall

Forskrift om strålevern og bruk av stråling

FORMÅL

Formålet med denne prosedyren er å bidra til å sikre at avfallet i virksomheten håndteres forsvarlig slik at forurensning unngås og at avfallsmengden reduseres.

ANSVAR

Daglig leder.

OMFANG

Prosedyren gjelder for alle ansatte i Bergen Offshore Service AS

MÅLGRUPPE

Alle ansatte.

BESKRIVELSE

Øverste leder har ansvar for at alt avfall håndteres forsvarlig.

Linjeledere/prosjektledere har ansvar for avfallshåndteringen lokalt på enhet/i prosjekt.

Medarbeidere ansatte har ansvar for å følge prosedyren, og bidra til kildesortering av avfallet.

Trinnvis beskrivelse av utførelsen av aktiviteten, arbeidet o.l.

Øverste leder

Setter måltall for avfallshåndtering i bedriften i samarbeid med ledelsen og representanter for de ansatte.

Identifiserer alle avfallsfraksjoner som genereres i bedriften og legger til rette for optimal sortering av alt avfall.

Lager avfallsplan og eventuelt miljøsaneringsbeskrivelse.

Innkjøper

Sørger for at det velges utstyr og materiell som gir minst mulig avfall ved innkjøp av utstyr og forbruksmateriell.

Øverste leder

Inngår avtaler for henting av avfall med avfallsmottaker (renovatør) som har tillatelse til å håndtere de aktuelle avfallsfraksjonene.

Sørger for at avfallsmottaker (renovatør) kvartalsvis rapporterer mengde avfall per fraksjon som er hentet ved virksomhetene.

Sørger for forsvarlig lagring av farlig avfall før avhending.

Linjeleder/ prosjektleder

Informere alle ansatte om kildesortering og avfallshåndtering.

Medarbeidere

Håndterer avfall i tråd med merkingen på avfallsbeholdere og bidrar til riktig håndtering og lagring av farlig avfall.

Linjeleder/ prosjektleder

Følger opp enhetens/prosjektets avfallsstatistikk og vurderer avfallsmengde og sorteringsgrad mht. behov for tiltak hvert kvartal.

Øverste leder

Mottar rapport over avfallet fra avfallsmottaker/ linjeledere-/ prosjektleder og fastsetter nye mål for avfallsmengde og sorteringsgrad.

DEFINISJON

Kjemikalier finnes i mange former og finnes ute i avdelingene, på flåten, i båtene, på arbeidsbenken m.m. eller de utvikles som forurensing eller ved avgassing i arbeidsprosesser. Maling,rengjøringsmidler, oljeprodukter, desinfeksjonsmidler, råstoff til produksjon er eksempler på innkjøpte kjemikalier, mens sveiserøyk og dieseleksos er kjemikalier som oppstår ved ulike prosesser og arbeidsoperasjoner. Kjemikalier kan være en fare for sikkerhet og helse og man kan bli eksponert for kjemikalier ved innånding, gjennom huden eller ved svelging. Faren beror på kjemikaliets egenskaper og på hvordan og hvor lenge man har blitt eksponert. Kjemikalier kan være etsende, giftige,arvestoffskadelige, reproduksjonsskadelige, allergifremkallende, kreftfremkallende og irriterende på huden, luftveiene og øynene.

REGELVERK

Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften)

Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter(Stoffkartotekforskriften)

Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier

Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen

Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven),§ 3a. Substitusjonsplikt

FORMÅL

Formålet med denne prosedyren er å sikre vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen og at kjemikalier blir håndtert på en forsvarlig måte for å unngå helseskader, brann, eksplosjoner og andre ulykker og uønskede hendelser, samt håndtert i henhold til gjeldende lover og forskrifter.

ANSVAR

HMS sjef.

OMFANG

Prosedyren gjelder for alle ansatte i Bergen Offshore Service AS

MÅLGRUPPE

Alle ansatte.

BESKRIVELSE

Innkjøp

Ved innkjøp av nye kjemikalier skal det av helse- og miljømessige hensyn velges det minst farlige produktet etter en totalvurdering hvor sikkerhetsdatabladets opplysninger inngår (substitusjon).

Alle kjemikalier skal vurderes for substitusjon hvert 3. år og skal vurderes etter beste mulige helse- ogmiljømessige hensyn.

Merking av kjemikalienes emballasje skal kontrolleres og emballasjen skal være merket i henhold til merkeforskriften. Det skal medfølge oppdatert sikkerhetsdatablad på norsk, tilhørende bestilte kjemikalie.

Stoffkartotek

Sikkerhetsdatabladene for alle kjemikaliene som brukes i avdelingen lagres i egne hvite og orange permer merket Sikkerhetsdatablad. Det kan også lages mindre permer ute på f.eks. flåter og i arbeidsområder hvor kjemikaler ofte benyttes. Permene må til enhver tid holdes oppdatert med hva som faktisk finnes av kjemikalier og sikre at det er siste utgave av sikkerhetsdatabladene som er i bruk. Det er verneombudene som skal sørge for å kontrollere sikkerhetsdatablad for nye kjemikalier tas i bruk, samt sikre at permene med sikkerhetsdatablader er tilgjengelige og oppdatert med de nyeste sikkerhetsdatabladene.

Sikkerhetsdatablad

Alle kjemikalier skal ha et sikkerhetsdatablad som skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av kjemikaler. Leverandør av kjemikaler har plikt å stille sikkerhetsdatablad til rådighet for mottakere, gratis på papir eller elektronisk, og sikkerhetsdatablader vil i de fleste tilfeller medfølge kjemikaliene ved kjøp.

Sikkerhetsdatabladene skal inneholde 16 obligatoriske punkt:

1. Identifikasjon av stoffet / stoffblandingen og av selskapet / foretaket

2. Fareidentifikasjon

3. Sammensetning / opplysninger om bestanddeler

4. Førstehjelpstiltak

5. Tiltak ved brannslukking

6. Tiltak ved utilsiktet utslipp

7. Håndtering og lagring

8. Eksponeringskontroll / personlig verneutstyr

9. Fysiske og kjemiske egenskaper

10. Stabilitet og reaktivitet

11. Toksikologisk informasjon

12. Miljøopplysninger

13. Fjerning av kjemikalieavfall

14. Transportinformasjon

15. Opplysninger om lover og forskrifter

16. Andre opplysninger

Lagring

Kjemikaliene skal oppbevares og lagres i henhold til punkt 7. Håndtering og lagring i sikkerhetsdatabladet. Beholdere med kjemikalier bør holdes lukket slik at det ikke blir avdunsting til omgivelsene.

Se også punkt 10. Stabilitet og reaktivitet i sikkerhetsdatabladet for relevant informasjon.

Bruk

Kjemikaliene skal alltid brukes i henhold til sikkerhetsdatabladenes beskrivelse og en gjennomgang av alle punktene i sikkerhetsdatabladet skal alltid gjøres før bruk med spesiell fokus på følgende punkter som er nyttige ved vurdering av arbeidsmiljøet:

2. Fareidentifikasjon

3. Sammensetning / opplysninger om bestanddeler

4. Førstehjelpstiltak

5. Tiltak ved brannslukking

6. Tiltak ved utilsiktet utslipp

7. Håndtering og lagring

8. Eksponeringskontroll / personlig verneutstyr

11. Toksikologisk informasjon

15. Opplysninger om lover og forskrifter

Søl på utstyr, arbeidsbenker, gulv o.l. skal tørkes opp umiddelbart. Ildsfarlige kjemikalierester på papir, tørkeklut o.l. skal tømmes i avfallsbeholdere for ildsfarlig avfall.

Personlig verneutstyr

Arbeidsgiver skal gi arbeidstakerne personlig verneutstyr som skal brukes ved de farlige prosessene og arbeidsoperasjonene. Det personlige verneutstyret skal vedlikeholdes. De viktigste typene verneutstyr mot eksponering av kjemikalier er åndedrettsvern, kjemikaliehansker og vernebriller. Det kan også være bruk for ansiktsskjerm og verneklær som dekker deler av eller hele kroppen. Velg riktig typeverneutstyr som beskytter mot de aktuelle kjemikaliene, se punkt 8 Eksponeringskontroll / personlig verneutstyr i sikkerhetsdatabladet.

Arbeidstaker har plikt til å bruke det personlige verneutstyret som arbeidsgiver påbyr!

DEFINISJON

Støy er definert som uønsket lyd, og disse deles gjerne inn i to typer:

1. Irriterende støy fra f. eks. ventilasjonsanlegg, vifte i PC-en og lignende.

2. Skadelig støy fra støyende omgivelser > 80 dB (A) og impulslyd > 130 dB (C).

Hørselskontroll tilbys ledere og medarbeidere som er utsatt for en støybelastning som overskrider 80dB (A) i løpet av 8 timer eller at støynivået i løpet av dagen har et nivå på 130 dB (C).

REGELVERK

Arbeidsmiljøloven § 4-4

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, Kapittel 8

Forskrift om utførelse av arbeid, Kapittel 14

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, Kapittel 2

Arbeidsplassforskriften § 2-16

Arbeidsplassforskriften § 5-12

Maskinforskriften

FORMÅL

Formålet med denne prosedyren er å sikre at ledere og medarbeidere ikke utsettes for skadelig støy samt gjennomføre og følge opp hørselskontroller.

ANSVAR

Daglig leder.

OMFANG

Prosedyren gjelder for alle ansatte i Bergen Offshore Service AS

MÅLGRUPPE

Alle ansatte.

BESKRIVELSE

Øverste leder er ansvarlig for at støyforholdene i bedriften og prosjektene blir risikovurdert og at alle berørte ledere og medarbeidere får tilbud om hørselskontroller ved behov.

Alle ansatte er ansvarlig for å bidra til støyreduserende tiltak, følge opp påbud om bruk av hørselvern i støysoner og eventuelt benytte tilbudet om hørselskontroll.

Trinnvis beskrivelse av utførelsen av aktiviteten, arbeidet o.l

Øverste leder:

1Sørger for at risikovurderingen, inkludert støymålinger, blir oppdatert hvert år. Risikovurderingen gjennomføres i henhold til prosedyre for risikovurderinger og inkluderer resultater fra hørselskontroller.

2Risikovurderer nytt utstyr og/eller nye arbeidsoppgaver og iverksetter risikoreduserende tiltak ved behov

Sørger for at risikoreduserende tiltak iverksettes og følges opp.

3 Sørger for at alle ledere og medarbeider får informasjon om risikoforhold og eventuelle støysoner samt opplæring i bruk av hørselvern. Merking/skilting av støysoner. Informasjon og opplæring av nyansatte blir ivaretatt i introduksjonsprogrammet.

Alle

4 Deltar på opplæringen og følger eventuelt påbud om bruk av hørselvern i støysoner.

Øverste leder

5 Sørger for at bedriftshelsetjenesten innkaller berørte ansatte til helseundersøkelse med hørselskontroll.

6 Sørger for at bedriftshelsetjenesten rapporterer resultatene fra undersøkelsene og at eventuelle støyskader blir rapportert til Arbeidstilsynet. Rapporten fra undersøkelsene benyttes i forbindelse med risikovurderingen.

7 Sørger for at alle berørte medarbeidere og eventuelt AMU blir informert om resultater fra helseundersøkelser og risikovurderinger samt risikoreduserende tiltak.

Øverste leder/ AMU

8 Initierer eventuelle tiltak som skal bidra til å reduserestøy belastningen og forebygge hørselsskader.

FORMÅL

Formålet med denne prosedyren er å sikre at korrekt personlig verneutstyr er tilgjengelig og brukes ved behov.

ANSVAR

Daglig leder.

OMFANG

Prosedyren gjelder for alle ansatte, innleide og besøkende i Bergen Offshore Service AS

MÅLGRUPPE

Alle ansatte.

BESKRIVELSE

Øverste leder er ansvarlig for at det i forbindelse med risikovurderinger avklares om det er behov forbruk av personlig verneutstyr.

Linjeledere/prosjektledere er ansvarlig innenfor sitt område.

Trinnvis beskrivelse av utførelsen av aktiviteten, arbeidet o.l.

Linjeleder

1 Vurderer i forbindelse med risikovurderinger hvilke arbeidsoppgaver hvor det er nødvendig å benytte personlig verneutstyr.

2 Vurderer i samarbeid med verneombud hvilke typer personlig verneutstyr som skal brukes og eventuelle behov for skilting av arbeidsplasser og lokaler.

3 Utarbeider en oversikt over arbeidsoppgaver hvor det er nødvendig med bruk av personlig verneutstyr og spesifiserer verneutstyret.

4 Sørger for at alle ansatte og nyansatte får tildelt personlig verneutstyr, instruksjon i bruk og at de signerer på dette.

Den enkelte medarbeider

5 Signerer på mottatt personlig verneutstyr og sørger for å bruke verneutstyret ved aktuelle arbeidsoppgaver.

Linjeleder

6 Påser at utstyret er tilgjengelig, blir vedlikehold og erstattet ved behov.

7 Følger opp og påser at verneutstyret er i bruk.

8 Iverksetter forbedringstiltak ved behov basert på avvik, resultater fra vernerunder m.m.

9 Gir muntlig advarsel når det avdekkes manglende bruk av personlig verneutstyr og eventuell bortvising fra arbeidsplassen.

10 Gir skriftlig advarsel ved annen gangs manglende bruk av personlig verneutstyr, involverer øverste leder/personal ved behov.

11 Ved tredje brudd på manglende bruk av personlig verneutstyr sørger for å håndtere saken som en personalsak iht. gjeldende regelverk.

DEFINISJON

Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra lønnet arbeid på grunn av sykdom. Det skilles gjerne mellom egenmeldt eller legemeldt sykefravær.

REGELVERK

Arbeidsmiljøloven §3-1 (2) f), 4-1 og 4-6

FORMÅL

Formålet med denne prosedyren er å beskrive hvordan medarbeidere som er sykmeldte skal følges opp for å sikre at de blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte og at arbeidet blir tilrettelagt for at de kan komme tilbake på jobb så raskt som mulig.

ANSVAR

Daglig leder.

OMFANG

Prosedyren gjelder for alle ansatte i Bergen BOS.

MÅLGRUPPE

Alle ansatte.

BESKRIVELSE

Øverste leder har ansvar for at arbeidet med medarbeidere som er sykmeldt er planlagt slik at medarbeideren blir fulgt opp i henhold til myndighetskrav.

Øverste leder skal sikre at linjeledere har informasjon om sin rolle ved oppfølgingen av sykmeldte og at de får nødvendig opplæring.

Linjeledere skal følge opp medarbeidere som er sykmeldte i henhold til prosedyren.

Medarbeidere som er sykmeldt skal bidra til at planer for oppfølgingen under sykefravær blir fulgt og at de selv bidrar med forslag for tilretteleggingstiltak.

Egenmelding

Egenmelding innebærer at en ansatt melder fra om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade, uten å legge frem legeerklæring. Egenmelding kan også benyttes av personer som sitter i karantene eller isolasjon på grunn av koronaviruset. For å kunne benytte egenmelding må arbeidstakeren ha arbeidet hos deg i minst to måneder. Ved fravær ut over tre kalenderdager (helgedager telles med) skal arbeidstakeren levere sykmelding. Hvis arbeidstakeren blir syk igjen og leverer ny egenmelding før det har gått 16 kalenderdager, løper samme arbeidsgiverperiode videre. Du kan bestemme at retten til å bruke egenmelding skal være begrenset til fire ganger i løpet av en 12-månedersperiode. Det er her uten betydning om fraværet er en, to eller tre dager.

Arbeidsgiverperioden gjelder 16 dager fra mottat sykemelding.

I perioden dekkes lønn i delen av perioden det er planlagt arbeid.

Trinnvis beskrivelse av utførelsen av aktiviteten, arbeidet o.l.

Den syke

(fravær 1 – 3 dager)

1 Den syke plikter å gi beskjed til linjeleder (nærmeste leder med personalansvar) så tidlig som mulig første fraværsdag. Meldingen skal skje pr. telefonkontakt (ikke SMS eller e-post). Det skal avtales om hvem som tar ansvar for å avlyse eventuelle avtaler. Den ansatte skal gi beskjed om forventet fraværstid såfremt dette er mulig.

Den syke

(fravær 1 – 3 dager)

2 Registrerer fravær under egenmelding i timeføringssystemet på første arbeidsdag etter fravær.

Den syke

(fravær 4 - ? dager)

3 Leverer sykemelding til linjeleder.

Den syke

4 Gir beskjed til linjeleder dersom sykefraværet er arbeidsrelatert.

Linjeleder

(fravær 4 –16 dager)

5 Linjeleder tar kontakt for å avklare den sykes behov og ønsker god bedring, og for å høre om forhold på jobben hindrer tilbakeføring til jobb. Muligheten for arbeidsaktivitet vurderes i samarbeid med den syke i tråd med aktivitetsplikten.

Linjeleder, evt.verneombud, tillitsvalgt

(Fravær >16 dager)

6 Den sykmeldte inviteres til å besøke arbeidsstedet, evt. ha møte med leder og verneombud dersom forhold på jobben hindrer tilbakeføring til jobb. Ukentlig oppfølging, eller etter avtale med sykmeldte.

Linjeleder

7 Utarbeider oppfølgingsplan i samarbeid med den sykmeldte så tidlig som mulig, og planen skal være utarbeidet senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i 4 uker.

8 Sender oppfølgingsplanen til den som har sykemeldt den ansatte så snart den er utarbeidet, og senest etter 4 uker.

9 Sørger for at oppdatert oppfølgingsplan sendes til NAV senest en uke før dialogmøter som NAV innkaller til.

Linjeleder

10 Innkaller til dialogmøte 1 som avholdes innen 7 uker.

Følgende innkalles: Den sykmeldte eventuelt med ønsket ledsager, og den som sykmelder (vanligvis fastlege) skal delta. Det skrives referat fra møtet. Bedriftshelsetjenesten kan delta ved behov.

NAV skal orienteres.

Linjeleder

11 Sørger for regelmessig kontakt i den videre sykdomsfasen med bl.a oversendelse av intern informasjon.

Øverste leder

12 Overvåker sykefraværsprosenten hvert kvartal og avklarer behov for tiltak dersom sykefraværet viser en økende tendens.

Øverste leder

14 Rapporterer årlig sykefraværet til styret og i årsrapport.

DEFINISJON

Alle brudd på HMS-lovgivningen betegnes som avvik.Avvik omfatter alt som avviker fra sikker drift i virksomheten.

REGELVERK

Internkontrollforskriften §5 punkt 7

FORMÅL

Formålet med denne prosedyren er å beskrive metode og ansvar for avviksmelding og håndtering for å oppdage, melde, rette opp og forebygge brudd på krav fastsatt i HMS-lovgivningen. Dette skal bidra til et sikrere arbeidsmiljø for alle våre ansatte.

Dette kan bidra til:

At vi når HMS målene våre

Å hindre at de samme avvikene skjer gang på gang. Lære av feil.

Å redusere risikoen for uønskede hendelser

Et sikrere arbeidsmiljø og et bedre ytre miljø

Høyere produktivitet gjennom færre driftsstans og mindre sykefravær, svinn og tap

ANSVAR

Daglig leder

OMFANG

Prosedyren gjelder for alle ansatte i [firmanavn].

MÅLGRUPPE

Alle ansatte

BESKRIVELSE

Alle ansatte har plikt til å føre avvik når de oppdager/opplever brudd på HMS-prosedyrer, lover og forskrifter. Årsaken til alvorlige hendelser og ulykker føres som avvik. Dette kan være årsaken til:

Arbeidsulykker

Arbeidsrelatert sykdom

Nestenulykker

Feil på sikkerhetskritisk utstyr, installasjoner, emballasje m.m. som oppdages i tide, men som kunne ført til skade eller sykdom.

Skader på materiell

Skader på miljø

Brann

Miljøutslipp

Helseskadelige utslipp

Brudd på smittevernregler

Avvik behandles av/sammen med personer som selv kjenner godt til situasjonen, arbeidsoperasjonen da de ofte ser de beste løsningene.

Trinnvis beskrivelse av utførelsen av ansvar, avviksregistrering og behandling

Øverste leder

1 Ansvarlig for at lover og regler blir fulgt og må sørge for rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik fra HMS-lovgivningen.

2 Sette opp RUH i SmartDok slik at det passer vår drift og bygge en avvikskultur der det forventes at alle ansatte på alle nivå melder i fra om avvik og at de kan være trygge på at dette blir fulgt opp og håndtert seriøst. Vi har en avvikskultur der innmelding applauderes og der det å melde inn avvik ikke sees på som å kritisere eller angi noen. Vi ser på melde avvik som en god hjelp for å gjøre systemet/bedriften/arbeidsoperasjonene tryggere og bedre.

3 Opplæring av alle ansatte i bruk av avvikssystem og avviksbehandling.Ledere med ansvar for behandling defineres og læres opp i avviksbehandling i vårt system.

Alle

4 Melder avvik på hjemmeside. Ikke legg inn sensitive personopplysninger om enkeltansatte. Husk at vi har en avvikskultur der innmelding applauderes og der det å melde inn avvik ikke sees på som å kritisere eller angi noen. Vi ser på meldte avvik som en god hjelp for å gjøre systemet/bedriften/arbeidsoperasjonene tryggere og bedre.

5 Bidrar i arbeidet med å finne ut hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd, rette opp og bidra til at det ikke skjer igjen.

Saksbehandler (satt i SmartDok) eventuelt i samarbeid med HMS-ansvarlig

6 Behandle avvikene med respekt som viser at vi har en avvikskultur der innmelding applauderes, og der det å melde inn avvik ikke sees på som å kritisere eller angi noen. Vi ser på meldte avvik som en god hjelp for å gjøre systemet/bedriften/arbeidsoperasjonene tryggere og bedre.

7 Lete etter rotårsak der vi har gjentagende avvik. Benytte f.eks metoden 5 ganger hvorfor.

8 Iverksette tiltak for å unngå at samme avvik skjer igjen. Formidle tiltak til aktuelle ansatte. F.eks prosedyreendringer.

9 Gjennomføre risikovurderinger om nødvendig. Ta med ansatte/ansattrepresentant.

Daglig leder

10 Sørge for at avvikssystemet overvåkes slik at det fungerer godt, at avvik behandles innen rimelig tid og at tiltak iverksettes og gjennomføres. Involverer verneombud og AMU. Ser til at meldinger om yrkesskade sendes der dette kreves.

Verneombud

11 Følge med på at meldinger om arbeidsulykker blir sendt i henhold til “Prosedyre for melding om yrkesskade” I virksomheter uten AMU utfører verneombud punkt 12.